Forskrifter og regler

ProNav tar forbehold om feil og viser til Lovdata for oppdaterte forskrifter. 

Definisjoner

Fartøystyper

  • Lasteskip – fartøy som brukes i næringsvirksomhet (utenom passasjer og fiske) – f.eks arbeidsbåt
  • Passasjerskip – et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer
  • «Passasjerbåt» – fartøy med inntil 12 passasjerer som brukes i næringsvirksomhet – se eget avsnitt under.
  • Hurtiggående passasjerskip (HSC) – passasjerfartøy i innenriksfart med lengde på ≥24m OG kan oppnå en hastighet på ≥20 knop (skal utrustes iht HSC-2000 koden).
  • Fiskefartøy – fartøy som brukes i kommersielt fiske.
  • Fritidsfartøy – fartøy med største lengde på inntil 24m og som ikke brukes i næringsvirksomhet.

Fartsområder – innenriks fart (ikke fiske og fangstfartøy – se under)

Fartsområde 1 – Fart på helt innelukket farvann

Fart på norske innsjøer og elver, og indre deler av fjorder og annet norsk farvann hvor det som regel er
smult farvann.

Fartsområde 2 – Fart på beskyttet farvann

Fart på norske farvann som er beskyttet mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenforliggende
farvann.

Fartsområde 3 – Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil ikke passeres

Fart på den norske kyst hvor skipet ikke passerer noen strekninger på over 5 nautiske mil som er uten beskyttelse
mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenfor liggende farvann

Fartsområde 4 – Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 25 nautiske mil ikke passeres

Fart på den norske kyst hvor skipet ikke passerer noen strekninger på over 25 nautiske mil som er uten
beskyttelse mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenfor liggende farvann

Liten Kystfart

Fart på den norske kyst hvor skipet passerer åpne havstrekninger på over 25 nautiske mil, samt alle innenfor
liggende farvann, dog slik at skipet aldri befinner seg utenfor kysten mer enn 20 nautiske mil fra grunnlinjen
(Farvannet rundt Stadt regnes som liten kystfart)

Fartsområder – fiske- og fangstfartøy

Fjordfiske

Fiske og fangst i farvann på den norske kyst hvor åpne havstrekninger ikke er over 5 nautiske mil, eller åpent
farvann inntil 3 nautiske mil fra havn eller beskyttet farvann.

Kystfiske

Fiske- og fangst innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen

Bankfiske I

Fiske og fangst innenfor et geografisk begrenset område (definert av SDIR) samt Skagerrak, i farvannet
innenfor området som er avgrenset av en linje mellom Lindesnes – Hanstholm og Skagen – Tistlarna

Bankfiske II

Fiske og fangst innenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen, og ly og hvile ved Bjørnøya i perioden 1. mai til 31.
august innenfor et geografisk begrenset område (definert av SDIR).

Havfiske I

Fiske og fangst innenfor område definert som Bankfiske II samt Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat med
tilstøtende farvann, begrenset mellom 50°N – 62°N og 10°V.

Havfiske II

Fiske og fangst i alle farvann unntatt farvann med åpen/spredt driviskonsentrasjon (4/10-6/10) eller høyere
utenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen.

Fartsområder – utenriks fart (gjelder også fiske- og fangsfartøy)

Radiodekningsområde GMDSS A1

Havområder som er innenfor radiotelefonidekning av minst en VHF kyststasjon som holder kontinuerlig lyttevakt på DSC (Digital Selective Calling), og som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område.

Radiodekningsområde GMDSS A2

Havområder unntatt radiodekningsområde A1, som er innenfor radiotelefonidekning av minst en MF kyststasjon som holder kontinuerlig lyttevakt på DSC (Digital Selective Calling), og som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område.

Radiodekningsområde GMDSS A3

Havområder unntatt radiodekningsområde A1 og A2, som er innenfor dekningsområdet av det geostasjonære satellittsystem INMARSAT.

Radiodekningsområde GMDSS A4

Havområder som hverken er A1, A2 eller A3 områder.

Kilde: Forskrift om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger

 

Passasjerskipsklasser

Klasse A

Passasjerskip som går i annen innenriksfart enn fart som omfattes av klasse B, C og D

Klasse B

Passasjerskip som går i innenriksfart der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 20 nautiske mil fra kysten, der
skipbrudne personer kan ilandsettes ved middels tidevannshøyde.

Klasse C

Passasjerskip som går i innenriksfart i havområder der sannsynligheten for signifikant bølgehøyde på mer
enn 2,5 meter er mindre enn 10% i en ettårsperiode ved helårsdrift, eller i en bestemt begrenset periode av
året ved drift utelukkende i en slik periode (f.eks sommerdrift), der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 15
nautiske mil fra nødhavn, og ikke mer enn 5 nautiske mil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes
ved middels tidevannshøyde.

Klasse D

Passasjerskip som går i innenriks fart i havområder der sannsynligheten for signifikant bølgehøyde på mer
enn 1,5 meter er mindre enn 10% i en ettårsperiode ved helårsdrift, eller i en bestemt begrenset periode av
året ved drift utelukkende i en slik perioden (f.eks sommerdrift), der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 6
nautiske mil fra nødhavn, og ikke mer enn 3 nautiske mil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes
ved middels tidevannshøyde.

Utrustningskrav for passasjer- og lastskip

Navigasjonsutstyr

Forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger (FOR-2014-09-05-1157) gir føringer for utrustning på passasjer- og lastskip avhengig av tonnasje og fart (norske regler).

Kommunikasjonsutstyr

Forskrift om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger (FOR-2014-07-01-955) gir føringer for utrustning av kommunikasjonsutstyr på passasjer- og lastskip (norske regler).

Gjelder for norske:

  • lasteskip, herunder fritidsfartøy med største lengde 24 meter eller mer
  • skip med passasjerskipsertifikat
  • skip med sikkerhetssertifikat for passasjerskip i utenriksfart
  • flyttbare innretninger

 

 

Utrustningskrav for fiskerifartøy

 

(Kommer)

Utrustningskrav for fartøy som fører 12 eller færre passasjerer («passasjerbåt»)

Disse kravene gjelder for næringsvirksomhet/rederier som opererer fartøy som fører 12 eller færre passasjerer i norsk territorialfarvann, og på elver og innsjøer. Forskriften gjelder også på Svalbard og Jan Mayen. Andre krav kan gjelde dersom fartøyet skal nyttes i rutetrafikk, skoleskyss, tender- eller beredskaps-/nødtjenester mv. Utstyret i tabellen under skal være CE-merket.

Kommunikasjonsutstyr Fartsområder Noter
1 og mindre 2 3 4 Liten kystfart og Svalbard
a) VHF radioutstyr. med DSC og vaktmottaker for kanal 70 (VHF/DSC), tilkoblet fartøyets navigasjonsmottaker 1 1 1 1 1 1
b) NAVTEX-mottaker 1 6
c) Fri-flyt satellitt nødpeilesender (EPIRB) 1 1 2
d) Radartransponder (Radar-SART) eller AIS-transponder (AIS-SART) 1 1 4
e) Toveis VHF-radiotelefonapparat (håndholdt VHF) 1 1 1 1 1 5

Kilde: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-11-24-1400

Noter – se lovdata.no for fullstendig og oppdatert tekst.

  • Note 1: – VHF/DSC skal normalt kunne drives fra fartøyets hovedenergikilde. Ved feil på hovedenergikilden skal VHF/DSC kunne drives fra en reservekraftkilde som skal være plassert i øvre del av fartøyet.- Reservekraftkilden skal ha en kapasitet på minst 6 timer.- Fartøy uten overbygning, og som kan oppnå en hastighet over 20 knop, skal ha hodesett med mikrofon som kan tilkoples VHF-utstyret.
  • Note 2:– Satellitt fri-flyt nødpeilesender skal være montert slik at den med størst mulig grad av sannsynlighet vil flyte opp til overflaten og sende nødalarm, uten fare for å bli sittende fast i rekkverk eller lignende, dersom fartøyet skulle synke.- På fartøy konstruert uten overbygning og på andre fartøy som er av en slik konstruksjon at det er overveiende sannsynlig at det ikke vil synke dypt nok til at en fri-flyt satellitt nødpeilesender vil bli utløst og flyte til overflaten, og hvor overbygningen er konstruert slik at manuell aktivering vanskelig kan finne sted, kan en manuell satellitt nødpeilesender erstatte en fri-flyt satellitt nødpeilesender.
  • Note 4: Radar-SART/AIS-SART skal plasseres nær styreposisjon, slik at den lett kan aktiveres og bringes til en redningsfarkost.
  • Note 5: Kravet gjelder kun der det er krav til redningsflåte(r).- Fartøyet skal utstyres med ett toveis, bærbart VHF-radiotelefonapparat pr. redningsflåte som er nødvendig for å evakuere det samlede antall personer som fartøyet fører.- Toveis, bærbare VHF-radiotelefonapparat skal ha tilstrekkelig batterikapasitet for hele reisen. I tillegg skal det finnes et forseglet reservebatteri.
  • Note 6: NAVTEX-mottaker skal kunne motta både på 490 og 518 kHz.- Kravet til NAVTEX-mottaker kan fravikes dersom det dokumenteres at navigasjons- og værvarsler kan mottas på annen måte.(3) Fartøy som omfattes av denne forskriften skal ha Sikkerhetssertifikat for Radio utstedt av et godkjent radioinspeksjonsforetak.(4) Sikkerhetssertifikat for radio utstedes etter tilfredsstillende radiokontroll for en periode på maksimum 5 år.(5) Radioutstyret skal gjennomgå én periodisk radiokontroll i sertifikatperioden, dersom sikkerhetssertifikatet for radio er utstedt for en periode på mer enn 3 år.(6) Radioutstyret skal være CE-merket eller tilfredsstille forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr.0 Endret ved forskrifter 7 juli 2010 nr. 1080 (i kraft 1 jan 2011), 13 juli 2012 nr. 743, 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018).

Merk! Vedr. navigasjonsutstyr: Hurtiggående fartøy (fart lik eller over 20 kn) med sertifikat for inntil 12 passasjerer kan ha krav om brovaktalarm (BNWAS).